Nynorskordboka
høgstatus
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein høgstatus | høgstatusen | høgstatusar | høgstatusane |
Opphav
av høg (1Tyding og bruk
det at noko står høgt i folks omdøme, har høg sosial prestisje
Døme
- språket blir oppfatta som høgstatus