Nynorskordboka
hute
huta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å hutaå hute | hutar | huta | har huta | hut!huta!hute! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| huta + substantiv | huta + substantiv | den/det huta + substantiv | huta + substantiv | hutande |
Opphav
samanheng med hutTyding og bruk
jage bort;
truge, skremme
Døme
- hute ein ut av laget
Faste uttrykk
- hute segkome seg vekk
- hut deg vekk!