Nynorskordboka
hurtig
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| hurtig | hurtig | hurtige | hurtige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| hurtigare | hurtigast | hurtigaste |
Opphav
gjennom bokmål og dansk; frå tyskTyding og bruk
som bruker kort tid på noko;
snar, snøgg, rask
Døme
- hurtige endringar;
- hurtig utbygging av sentrum;
- han er både hurtig og sterk
- brukt som adverb
- arbeide hurtig