Nynorskordboka
hulkegråte
hulkegråta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å hulkegråtaå hulkegråte | hulkegræt | hulkegret | har hulkegråte | hulkegråt! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| hulkegråten + substantiv | hulkegråte + substantiv | den/det hulkegråtne + substantiv | hulkegråtne + substantiv | hulkegråtande |
Tyding og bruk
gråte med høge hulk
Døme
- han bryt saman og hulkegræt