Nynorskordboka
hohenstaufar
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein hohenstaufar | hohenstaufaren | hohenstaufarar | hohenstaufarane |
Opphav
etter namnet på borga Hohenstaufen i Sørvest-TysklandTyding og bruk
medlem av tysk fyrsteslekt som sat på keisartrona 1138–1254