Nynorskordboka
herskap
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit herskap | herskapet | herskap | herskapa |
Opphav
av lågtysk hersc(h)ap, herschop, av gammalhøgtysk her ‘fornem’; jamfør herleg (1Tyding og bruk
(finare) familie eller krins, sett i forhold til tenarar eller oppvartarar
Døme
- herskap og tenarar;
- oldfrua kjende herskapet sine vanar