Nynorskordboka
helgenglorie
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein helgenglorie | helgenglorien | helgengloriar | helgengloriane |
| hokjønn | ei helgenglorie | helgengloria | helgenglorier | helgengloriene |
Tyding og bruk
- glorie (1) rundt hovudet på ein helgen (1) på eit bilete
- i overført tyding: inntrykk av å vere fantastisk;ærefull glans
Døme
- helgenglorien forsvann fort da folk oppdaga kva han hadde vore med på