Nynorskordboka
hekke 2
hekka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å hekkaå hekke | hekkar | hekka | har hekka | hekk!hekka!hekke! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| hekka + substantiv | hekka + substantiv | den/det hekka + substantiv | hekka + substantiv | hekkande |
Opphav
av tysk heckenTyding og bruk
om fugl: byggje reir og leggje og ruge ut egg
Døme
- havørna hekkar langs kysten mellom Sogn og Finnmark