Nynorskordboka
heimfalle
heimfalla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å heimfallaå heimfalle | heimfell | heimfall | har heimfalle | heimfall! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| heimfallen + substantiv | heimfalle + substantiv | den/det heimfalne + substantiv | heimfalne + substantiv | heimfallande |
Tyding og bruk
om eigedom: gå tilbake til opphavleg eigar, særleg til stat eller kommune
Døme
- kraftrettane heimfell til staten etter eit visst antal år
- brukt som adjektiv
- heimfalne vassfall;
- heimfallen kraft
Faste uttrykk
- heimfallen tilovergjeven til;
offer for;
dømd- vere heimfallen til straff