Nynorskordboka
haugta, haugtake
haugtaka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å haugta | haugtar | haugtok | har haugtatt | haugta! |
| haugtek | har haugteke | |||
| å haugtakaå haugtake | haugtak! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| haugtatt + substantiv | haugtatt + substantiv | den/det haugtatte + substantiv | haugtatte + substantiv | haugtakande |
| haugteken + substantiv | haugteke + substantiv | den/det haugtekne + substantiv | haugtekne + substantiv | |
Opphav
av haugTyding og bruk
om underjordiske: ta eller lokke (folk) inn til seg
Døme
- jenta vart haugteken av huldrefolket