Nynorskordboka
haugleggje, hauglegge
haugleggja, hauglegga
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å haugleggaå hauglegge | hauglegg | haugla | har hauglagt | hauglegg! |
| å haugleggjaå haugleggje |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| hauglagd + substantiv | hauglagt + substantiv | den/det hauglagde + substantiv | hauglagde + substantiv | haugleggande |
| haugleggjande | ||||
Tyding og bruk
om eldre forhold: gravleggje i gravhaug
Døme
- vikingdronninga vart hauglagd