Nynorskordboka
haubits
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein haubits | haubitsen | haubitsar | haubitsane |
Opphav
etter tysk Haubitze; av tsjekkisk houfnice ‘steinslyngje’Tyding og bruk
kanon med heller stutt røyr som skyt prosjektilet i høg, krum bane slik at det kan nå mål bak høgder og liknande