Nynorskordboka
harvle
harvla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å harvlaå harvle | harvlar | harvla | har harvla | harvl!harvla!harvle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| harvla + substantiv | harvla + substantiv | den/det harvla + substantiv | harvla + substantiv | harvlande |
Opphav
av harve (2Tyding og bruk
fare tumlande i veg, snåve;
kome seg fram med møde
Døme
- lammet harvla og datt