Nynorskordboka
hengegliding, henggliding
substantiv hokjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ei hengegliding | hengeglidinga | hengeglidingar | hengeglidingane |
ei henggliding | hengglidinga | hengglidingar | hengglidingane |
Opphav
etter engelsk hang-glidingTyding og bruk
det å fly med hengeglidar;