Nynorskordboka
affinitet
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein affinitet | affiniteten | affinitetar | affinitetane |
Uttale
afiniteˊtOpphav
av latin affinitas ‘nær samanheng’Tyding og bruk
- kraft som gjer at kjemiske stoff søkjer saman og lagar ny(e) sambinding(ar)
Døme
- ha høg affinitet
Døme
- ha affinitet til noko;
- ha affinitet for det poetiske