Nynorskordboka
hake 1
substantiv hokjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ei hake | haka | haker | hakene |
Opphav
norrønt haka; samanheng med hake (2Tyding og bruk
framståande del av andletet nedanfor munnen
Døme
- ha kløft i haka;
- glattraka hake
Faste uttrykk
- få dun på haka
- begynne å få skjeggvekst
- begynne å bli vaksen