Nynorskordboka
guttural 2
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| guttural | gutturalt | gutturale | gutturale |
Opphav
av latin guttur ‘svelg, strupe’Tyding og bruk
- som gjeld strupen
- om språklyd: som blir laga med tungeryggen mot den mjuke ganen;