Artikkelside

Nynorskordboka

gul 1

substantiv hokjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ei gulgulagulergulene

Opphav

norrønt gul n; samanheng med gaul (1 og gule (1

Tyding og bruk

(stuttvarig, jamn, veik) vind;