Nynorskordboka
gradere
gradera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å graderaå gradere | graderer | graderte | har gradert | grader! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| gradert + substantiv | gradert + substantiv | den/det graderte + substantiv | graderte + substantiv | graderande |
Opphav
frå mellomalderlatin; av grad (1Tyding og bruk
- dele inn i grader (1, nivå eller steg;
Døme
- gradere prestasjonane
- tillempe (i storleik)
Døme
- gradere stønaden etter behovet
- stemple hemmeleg
Døme
- dei graderte alle opplysningar og dokument
- stige i grad i kampsport gjennom ein test av kva ein kan
Døme
- alle i karateklubben skal prøve å gradere seg før jul
Faste uttrykk
- gradert lønstilleggtillegg i løn som aukar i takt med løna