Nynorskordboka
godvillig, godviljug
adjektiv
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
godviljug | godviljug | godviljuge | godviljuge |
godvillig | godvillig | godvillige | godvillige |
Tyding og bruk
som skjer av eigen vilje;
utan press;
utan å gjere motstand
Døme
- gjere noko godvillig;
- følgje godvillig med politiet