Nynorskordboka
glenne 2
glenna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å glennaå glenne | glennarglenner | glente | har glent | glenn! |
| glennar | glenna | har glenna | glenn!glenna!glenne! | |
| glenner | glende | har glent | glenn! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| glent + substantiv | glent + substantiv | den/det glente + substantiv | glente + substantiv | glennande |
| glenna + substantiv | glenna + substantiv | den/det glenna + substantiv | glenna + substantiv | |
| glend + substantiv | glent + substantiv | den/det glende + substantiv | glende + substantiv | |
Tyding og bruk
lage eller ha glenne (I,1 eller 2);
opne seg
Døme
- det glenner i skogen, på himmelen