Nynorskordboka
gjennomkøyrsel
substantiv hankjønn
gjennomkøyrsle
substantiv hokjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein gjennomkøyrsel | gjennomkøyrselen | gjennomkøyrslar | gjennomkøyrslane |
| hokjønn | ei gjennomkøyrsle | gjennomkøyrsla | gjennomkøyrsler | gjennomkøyrslene |
Tyding og bruk
- det å køyre gjennom;
- veg for gjennomkøyring;
Døme
- gjennomkøyrselen under brua