Nynorskordboka
gjennomholing
substantiv hokjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ei gjennomholing | gjennomholinga | gjennomholingar | gjennomholingane |
Tyding og bruk
- det å gjennomhole
Døme
- sedlane vart makulert ved gjennomholing
- rekkje av utstukne (små) hol, til dømes i papir;
Døme
- riv papiret langs gjennomholinga