Nynorskordboka
gjendikte
gjendikta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å gjendiktaå gjendikte | gjendiktar | gjendikta | har gjendikta | gjendikt!gjendikta!gjendikte! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| gjendikta + substantiv | gjendikta + substantiv | den/det gjendikta + substantiv | gjendikta + substantiv | gjendiktande |
Tyding og bruk
setje om ein tekst frå anna språk på ein fri og kunstnarleg måte
Døme
- han gjendiktar russiske dikt for eit norsk publikum;
- det er like vanskeleg å gjendikte som å dikte