Nynorskordboka
geheng
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit geheng | gehenget | geheng | gehenga |
Opphav
frå tysk; samanheng med henge (3Tyding og bruk
uniformsbelte til eller med sabel, kårde eller liknande