Nynorskordboka
gebrokken
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| gebrokken | gebrokkegebrokkent | gebrokne | gebrokne |
Opphav
av tysk gebrochen ‘broten’, perfektum partisipp av brechen ‘bryte, brekke’Tyding og bruk
om tale av framandt språk: ukorrekt, lytefull, med aksent (4)
Døme
- snakke gebrokke norsk