Nynorskordboka
gangfart, gongefart
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein gangfart | gangfarten | gangfartar | gangfartane |
| ein gongefart | gongefarten | gongefartar | gongefartane | |
| hokjønn | ei gangfart | gangfarta | gangfarter | gangfartene |
| ei gongefart | gongefarta | gongefarter | gongefartene | |
Tyding og bruk
fart som når ein går
Døme
- halde vanleg gangfart;
- bilføraren køyrde i gangfart