Nynorskordboka
førtidspensjonere
førtidspensjonera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å førtidspensjoneraå førtidspensjonere | førtidspensjonerer | førtidspensjonerte | har førtidspensjonert | førtidspensjoner! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| førtidspensjonert + substantiv | førtidspensjonert + substantiv | den/det førtidspensjonerte + substantiv | førtidspensjonerte + substantiv | førtidspensjonerande |
Tyding og bruk
gje førtidspensjon
Døme
- la seg førtidspensjonere;
- bli førtidspensjonert