Nynorskordboka
førehandsdøme, førehandsdømme
førehandsdøma, førehandsdømma
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å førehandsdømaå førehandsdøme | førehandsdømer | førehandsdømde | har førehandsdømt | førehandsdøm! |
| førehandsdømte | ||||
| å førehandsdømmaå førehandsdømme | førehandsdømmer | førehandsdømde | ||
| førehandsdømte |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| førehandsdømd + substantiv | førehandsdømt + substantiv | den/det førehandsdømde + substantiv | førehandsdømde + substantiv | førehandsdømande |
| førehandsdømt + substantiv | den/det førehandsdømte + substantiv | førehandsdømte + substantiv | ||
| førehandsdømd + substantiv | den/det førehandsdømde + substantiv | førehandsdømde + substantiv | førehandsdømmande | |
| førehandsdømt + substantiv | den/det førehandsdømte + substantiv | førehandsdømte + substantiv | ||
Tyding og bruk
felle dom i ei sak utan å kjenne saka skikkeleg eller før det er felt ein rettsdom
Døme
- pressa har førehandsdømt den mistenkte