Nynorskordboka
føne
føna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fønaå føne | fønarføner | fønte | har fønt | føn! |
| fønar | føna | har føna | føn!føna!føne! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| fønt + substantiv | fønt + substantiv | den/det fønte + substantiv | fønte + substantiv | fønande |
| føna + substantiv | føna + substantiv | den/det føna + substantiv | føna + substantiv | |
Opphav
av fønTyding og bruk
tørke og forme (håret) med fønar
Døme
- føne håret