Nynorskordboka
fryde, frygde
fryda, frygda
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å frydaå fryde | frydar | fryda | har fryda | fryd!fryda!fryde! |
| å frygdaå frygde | frygdar | frygda | har frygda | frygd!frygda!frygde! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| fryda + substantiv | fryda + substantiv | den/det fryda + substantiv | fryda + substantiv | frydande |
| frygda + substantiv | frygda + substantiv | den/det frygda + substantiv | frygda + substantiv | frygdande |
Tyding og bruk
skape fryd (hos);
Døme
- forandring frydar
Faste uttrykk
- fryde segglede seg (òg med skadefryd) (over noko)
- barna fryda seg over gåvene;
- dei lo ondskapsfullt og fryda seg