Nynorskordboka
frustrasjon
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein frustrasjon | frustrasjonen | frustrasjonar | frustrasjonane |
Opphav
gjennom engelsk; frå latin frustratio ‘vonbrot’, av frustra ‘forgjeves’Tyding og bruk
kjensle av å bli hindra i noko ein vil oppnå;
vonbrot, mismot, nederlagskjensle, motgangskjensle