Nynorskordboka
frege
frega
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fregaå frege | fregar | frega | har frega | freg!frega!frege! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| frega + substantiv | frega + substantiv | den/det frega + substantiv | frega + substantiv | fregande |
Opphav
jamfør norrønt fregna; samanheng med frågeTyding og bruk
- spørje ut
Døme
- frege og spørje;
- frege ein ut;
- frege etter noko;
- frege etter nokon
- få vite, frette (2)
Døme
- frege nytt