Nynorskordboka
fragmentere
fragmentera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fragmenteraå fragmentere | fragmenterer | fragmenterte | har fragmentert | fragmenter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| fragmentert + substantiv | fragmentert + substantiv | den/det fragmenterte + substantiv | fragmenterte + substantiv | fragmenterande |
Tyding og bruk
dele opp i mindre delar
Døme
- fragmentere ansvar
- brukt som adjektiv
- eit stadig meir fragmentert og polarisert samfunn