Nynorskordboka
forvåge
forvåga
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forvågaå forvåge | forvågar | forvåga | har forvåga | forvåg!forvåga!forvåge! |
| forvåger | forvågde | har forvågd | forvåg! | |
| har forvågt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| forvåga + substantiv | forvåga + substantiv | den/det forvåga + substantiv | forvåga + substantiv | forvågande |
| forvågd + substantiv | forvågd + substantiv | den/det forvågde + substantiv | forvågde + substantiv | |
| forvågt + substantiv | ||||
Tyding og bruk
refleksivt:
Faste uttrykk
- forvåge seg (på, med, til noko)våge for mykje; driste seg