Nynorskordboka
forvitne
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei forvitne | forvitna | forvitner | forvitnene |
Opphav
norrønt forvitniTyding og bruk
Døme
- gjere noko av forvitne;
- lese med (stor) forvitne;
- ha forvitne av noko