Nynorskordboka
appretere
appretera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å appreteraå appretere | appreterer | appreterte | har appretert | appreter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| appretert + substantiv | appretert + substantiv | den/det appreterte + substantiv | appreterte + substantiv | appreterande |
Uttale
apreteˊreOpphav
av fransk apprêter ‘lage til, klargjere’Tyding og bruk
etterbehandle stoff på ulike måtar;
gje appretur