Nynorskordboka
forvalte
forvalta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forvaltaå forvalte | forvaltar | forvalta | har forvalta | forvalt!forvalta!forvalte! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| forvalta + substantiv | forvalta + substantiv | den/det forvalta + substantiv | forvalta + substantiv | forvaltande |
Opphav
frå tysk; samanheng med vald (2Tyding og bruk
Døme
- forvalte eigedomen;
- ho forvalta formuen godt
- ha tilsyn med;ta hand om
Døme
- korleis er hjorteflokken forvalta?
- forvalte kulturarven på best mogleg måte
Faste uttrykk
- forvalte sanningakunne definere kva som er den rette oppfatninga av ei sak
- stadig fleire hevdar å forvalte sanninga;
- ha monopol på å forvalte sanninga