Nynorskordboka
forurette
foruretta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forurettaå forurette | forurettar | foruretta | har foruretta | forurett!foruretta!forurette! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| foruretta + substantiv | foruretta + substantiv | den/det foruretta + substantiv | foruretta + substantiv | forurettande |
Opphav
etter lågtysk; av for- (2Tyding og bruk
gjere urett mot, krenkje, fornærme
Døme
- skuldinga forurettar meg