Nynorskordboka
forselje
forselja
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forseljaå forselje | forsel | forselde | har forselt | forsel! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| forseld + substantiv | forselt + substantiv | den/det forselde + substantiv | forselde + substantiv | forseljande |
Faste uttrykk
- forselje segselje for billig eller med tap
- presten forselde seg på prestegarden