Nynorskordboka
apoteose
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein apoteose | apoteosen | apoteosar | apoteosane |
Uttale
apoteoˋseOpphav
av gresk apotheosis ‘opphøging til gud’Tyding og bruk
- det å opphøgje eit menneske til ein guddom
Døme
- apoteosen av Nikolaus den heilage
- det å herleggjere nokon, til dømes i kunst
Døme
- ein motsetjingsfylt apoteose