Nynorskordboka
forlyfte, forløfte
forlyfta, forløfta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forløftaå forløfte | forløftarforløfter | forløfte | har forløft | forløft! |
| forløftar | forløfta | har forløfta | forløft!forløfta!forløfte! | |
| å forlyftaå forlyfte | forlyftarforlyfter | forlyfte | har forlyft | forlyft! |
| forlyftar | forlyfta | har forlyfta | forlyft!forlyfta!forlyfte! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| forløft + substantiv | forløft + substantiv | den/det forløfte + substantiv | forløfte + substantiv | forløftande |
| forløfta + substantiv | forløfta + substantiv | den/det forløfta + substantiv | forløfta + substantiv | |
| forlyft + substantiv | forlyft + substantiv | den/det forlyfte + substantiv | forlyfte + substantiv | forlyftande |
| forlyfta + substantiv | forlyfta + substantiv | den/det forlyfta + substantiv | forlyfta + substantiv | |
Faste uttrykk
- forlyfte seg
- skade seg ved lyfting
- i overført tyding: ta på seg meir enn ein greier