Nynorskordboka
forfengeleg
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| forfengeleg | forfengeleg | forfengelege | forfengelege |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| forfengelegare | forfengelegast | forfengelegaste |
Opphav
av gammaldansk forfæng ‘som berre får litt’, same opphav som fåfengeleg; jamfør fåfengTyding og bruk
- som legg vekt på utsjånad;som vil vere vellykka
Døme
- han er snobbete og forfengeleg
Døme
- eit forfengeleg håp