Nynorskordboka
forete
foreta
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å foretaå forete | foret | foråt | har forete | foret! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| foreten + substantiv | forete + substantiv | den/det foretne + substantiv | foretne + substantiv | foretande |
Opphav
frå tysk; av for- (2Faste uttrykk
- forete segete seg sjuk