Artikkelside

Nynorskordboka

forbyte

forbyta

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å forbytaå forbyteforbyterforbyttehar forbyttforbyt!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
forbytt + substantivforbytt + substantivden/det forbytte + substantivforbytte + substantivforbytande

Opphav

frå lågtysk; av for- (2 og byte (3

Tyding og bruk

  1. byte ved mistak
    Døme
    • forbyte hanskar
  2. ta feil av;
    blande saman;
    Døme
    • eg forbyter dei to