Nynorskordboka
forbarme
forbarma
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forbarmaå forbarme | forbarmar | forbarma | har forbarma | forbarm!forbarma!forbarme! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| forbarma + substantiv | forbarma + substantiv | den/det forbarma + substantiv | forbarma + substantiv | forbarmande |
Opphav
av lågtysk (sik) vorbarmenFaste uttrykk
- forbarme seg overta seg av;
ha medynk med