Nynorskordboka
fluor
substantiv hankjønn eller inkjekjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein fluor | fluoren | fluorar | fluorane |
| inkjekjønn | eit fluor | fluoret | fluor | fluora |
Opphav
av latin fluere ‘flyte’Tyding og bruk
- lysegult, giftig, gassformig grunnstoff (1) med atomnummer 9;kjemisk symbol F
- fluorid brukt til å motverke tannrote