Nynorskordboka
flanør
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein flanør | flanøren | flanørar | flanørane |
Opphav
frå franskTyding og bruk
person som flanerer;
elegant dagdrivar
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein flanør | flanøren | flanørar | flanørane |