Nynorskordboka
flakkefør, flakkfør
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| flakkefør | flakkeført | flakkeføre | flakkeføre |
| flakkfør | flakkført | flakkføre | flakkføre |
Tyding og bruk
frisk nok til å ferdast oppe og ute;
rask og rørig