Nynorskordboka
finnete 1
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| finnete | finnete | finnete | finnete |
Opphav
av finne (2Tyding og bruk
om blad på plante: som har innbyrdes frie småblad på kvar side av midtaksen;
- som etterledd i ord som
- likefinna
- ulikefinna